Ekornet har fått navnet Nøtteliten, me vett ennå ikkje om det er ein gutt eller jente, men får meg så ser det ut som om det er ein liten gutt

Nå har me hatt Nøtteliten hos oss i 3 dagar og det lever fortsatt til stor glede for oss alle  men som eg seier til ungane.. det er ennå ikkje sikkert me klarer å redde den lille, me får bare krysse fingrer og tær..men som ein dyrevenn som eg er så gir eg ikkje opp så lett..
Så lenge det er liv er det også håp

Nøtteliten sitter her og koser seg med ei hasselnøtt, og det blir mangen av dei iløpet av ein dag.

Her klatrer Nøtteliten opp i gardina  Får rett og slett bare ta seg ut....

Nøtteliten er ikkje så flink til å drikke sjølv endå, men har fått melk på lammeflaska og det går iallefall bedre nå...

Den 16 aug. 2009 fekk Nøtte slippe ut i det fri. Nøtte begynte å gnage på møbler, vegger ting og tang så det ble ett problem å ha han inne i huset.
Men Nøtte ser ut til å stortrives ute i det fri, nå er me komt til 1 jan. 2010 og ennå treffer me på han ute, så til tross for ein dårleg start i livet så klarte han seg til slutt
Eg hadde ikkje trudd det da, dengang da Einar kom med ekornet og lurte på om eg ville prøve å fø det opp. SÅ liten og hjelpeløs som han var da, hadde eg aldri trodd det skulle gå bra, men eg fant ut att det var verdt ett forsøk , og glad er eg for det den dag i dag.
Så kom bekymring nr. 2  Ville han klare seg ute, nå som han var vant med oss og ikkje ute i naturen der han måtte klare seg selv og passe seg for alle farer ett ekorn kan treffe på..men han overrraska oss der også gitt..  Han har vokst seg større på dei 4 mnd. som nå er gått.......

Alice sov ute sammen med " Nøtte " 

Det har vært ein uforglemmelig opplevelse å " fø opp " ett ekorn,  - er og blir nok den siste gang me får oppleve dette
- men ett minne for livet er det i allefall........